Vestre Os

Hele det store området fra Oppstadåa i vest, langs Glomma østover til Mo og nordover gjennom skogen helt til Storsjøen, utgjorde ved overgangen fra vikingtid til kristen middelalder en storgard, Os. Garden har navn etter beliggenheten ved utløpet av Oppstadåa (også kalt Osåa eller Osa) i Glomma. Gammelnorsk skrivemåte var Oss. Opprinnelig gikk trolig Os enda lenger Øst enn nå, men de østlige områdene, Ellingsrud og Mo, ble egne garder alt i vikingtida.

Etter vikingtida i gammelnorsk tid (ca. 1050-1350), ble Os delt i flere bruk.

Østre Os (Solbakken) Vestre Os og Ting Os. ting Os var trulig den opprinnelige Os garden.

De gule strekene er de gamle vegene.

Ting Os

I bygda var Os det gamle midtpunktet. Tingstedet lå sentralt til ved den gamle vann vegen. Hit kom folk roende når de skulle på bygdetinget. de la til ved Tingstøa.

Vegen ned til Tingstøa ved Glomma slik de så ut i 1974.

Et gammelt navn på ett åkerstykke er Træmælsvenda, venda der tremærra stod. Tremærra var et avstraffelsesredskap fra middelalderen.

"Ridedyret" var en smal treplanke på høykant. Folk måtte sitte på skrevs over, og med vektlodd på begge bena.

Ting Os ble forlatt en gang etter 1350 og jorda ble brukt av Vestre Os. Tinget ble da lagt til Vestre Os.

Vestre Os

I en offisiell trykt matrikkel fra 1886 kalles garden Vider og Ting Os. Vider og Ting Os er fortsatt det riktige navnet på garden, men den blir på folkemunnen kalt Vestre Os.

Vestre Os har hatt mange eiere og brukere opp gjennom tidene, her blir bare de viktigste personer og hendelser nevnt.

På 1300 tallet var Vestre Os Storbondegods eller Adelgods.

Vestre Os var sundsted og gjestgiveri. Tor Os ble høsten 1663 av futen satt til å være gjestgiver på Vestre Os.

Vestre Os var lensmannsgard i noen få år. Tor Torstensen var lensmann i perioden 1668- til ut i 1670 åra. Arresten lå i sin tid på Vestre Os.

Under krigen med Sverige lot stattholder Gyldenløve Vestre Os besfeste, og det lå vaktstyrker her. Skogen ble hugd ned mot øst for å gjøre utsikten fri.

Det var også kornmagasin her på garden. Da kunne folk låne såkorn, mot at de leverte litt mer tilbake om høsten. Slik ble magasinet bygd opp.

Vestre Os hadde fra gammel tid rett til å ta betaling for tømmerlenser i Oppstadåa.

Lerudsvangen i Oppstad ble brukt som seter fra slutten av 1700 tallet og utover 1800 tallet. I Slåstad skog, ved delet mellom Sør-Odal, Grue, Brandval og Nord Odal ligger Os setra.

Vestre Os hadde på 1800 tallet kværn og sag i bekken fra Igletjernet. Kværnsteinen ligger i hagen i dag.

I Hagrups tid, han var på Vestre Os i perioden 1808-1862, da var Vestre Os et av Østlandets mest kjente gjestgiverier. Hans Hagrup var en kjent vert. august 1855 overnattet Kong Oskar den 1 på Vestre Os. Det rommet han brukte ble etter det kalt kongeværelse. Hagrup bygde hovedbygningen i 1808. Da var det gjennomkjøring i midten av huset.

Hans Chr. Tannes eide garden i 9 år 1877-1886 i denne perioden bygde han på en etasje, tettet igjen gjennomkjøringen og bygde hele huset til sveitserstil.

Marie Tannes (1854-1939) var en betydelig kunstner med en meget stor produksjon. Hun var representert på Statens høstutstilling 50 ganger. Ett av hennes bilder (Senhøstes) henger i Nasjonalgalleriet. Hennes malerier selges i dag til meget høye priser. Hun skal en tid ha bodd på Vestre Os på Skarnes.

Osbrua ved Skarnes, malt av Marie Tannes i 1881.

4.4.1886 kjøpte Peter Anders Grundseth og Anne Kathrine Grundseth Vestre Os. (A-K ble kalt Trine)

Peter og Anne Kathrine er tippoldeforeldre til mine halvsøsken.

Sønnen Aksel Grundseth gift med Ragna, tok over i 1930.

Aksel Grundseth bygde Odalens første elektrisitetsverk. Det ble bygd i 1911, 300-400m nedenfor Igletjernet. Det finnes fortsatt litt av et avløpsrør som markerer plassen. Verket produserte vekselstrøm, 500V Spenning- og med kulltrådspærer. Vestre Os, Sundbakken (gamleskolen) Eidemgården, Tannesgården og Ole Chr. Olsen fikk strøm. Ledningen ble nedlagt i 1918, da Skarnes fikk egen kraftstasjon.

Odalens første elektrisitetsverk

Ragna Grundseth gav bort grunnen til Odalstunet. Området som Tunet ligger på kalles Taterkleiva. Navnet sier seg selv, tatera holdt til i det området. hun testamenterte også en del møbler til tunet.

Sofie Grundseth giftet seg med Distriktslege Johan Samson Schjervheim 31.07.1912. Dr Schjervheim kom til Odalen og Vestre Os i 1906. Han var en veldig folkelig lege. Hvis folk ikke hadde penger, tok han like gjerne betalt i mat eller det folk hadde. Hvis pasienten ikke hadde noe å avse var det greit. Han var også den første som hadde bil i Odalen. Under spansken gjorde han en stor innsats. Han opprettet blant annet sykestue i annen etg. der Odalsbanken er nå. Det var hans private bolig. Han døde selv av spansken i 1918. Begravelsefølge var så langt at da de første var ved Solbakken, var de siste på gamlebrua. Bygda reiste en stor bauta, med innfelt kobberplate med bilde, som takk for innsatsen. Bautaen står på Strøm kirkegård, der han er gravlagt.

Sønnen Kolbein Schjervhei gift med Anne, tok over i 1955. Slik så garden ut når Kolbein tok over.

Johan og en bror (Eivind) tok over garden i 1982. Eivind ble senere løst ut. Taterkleiva er nå Eivind sin.

Gården er i dag på 640 mål dyrket mark og 2400 mål skog.

Råderetten over Igletjernet tilfaller Vestre Os.: I et gammelt skjøte fra 1902, står det at vi eier 30cm over høyeste vannstand av Igletjernet.
Vestre Os gård er den eneste gården som har grenser til Glomma, Åa og Storsjøen.
Vi begynte å restaurere huset i 1992 og den gamle stilen ble bevart. Sommeren 1993 flyttet vi inn i hovedbygningen. Da var bare noen få rom ferdig.

Storstua, gangen og kjøkkenet fikk nye gulv.

Konge værelse eksisterer fortsatt, i dag bruker vi det som tv stue.

Alder på bygninger

Låven	Ca 1880, påbygd ca.1900
Kårbolig	Flyttet hit av Tannes ca. 1880. Sveiserstil
Rødbygning	ca. 1880, antydning til sveiserstil
Bangsbua	Den ble flyttet hit tidlig på 1800 tallet
Stabburet	1808
Meieriet	Ca. 1880, sveiserstil

Under storstua ligger den gamle vinkjelleren

Plasser og bruk

Osvika ligger ved sørenden av Storsjøen helt i nordenden av Osskogen. Det bodde folk på plassentil under 1. verdenskrig. Men den siste husmannen flyttet i 1908. Plassen var på ca. 40 mål. Jorda er nå skog. Fra 1771 åra var det to plasser, Nord-Vika og Sø-Vika. Sø-Vika var i bruk til ca 1880.

Osvangen er nevnt som plass fra 1780 åra til 1816. Like nord for Igletjernet heter et sted Gamlevangen. Og trolig lå plassen Osvangen der. Trolig går Osvangen tilbake til plassen Igletjernet, som ble nevnt fra 1719 til 1748.

Kauserud i skogen sørvest for Igletjernet. Plass fra 1790 til 1913.

Osåsen ligger rett ved Tunet. Der er det ennå tomt etter hus. Plassen er bare omtalt i 1850-1860 åra.

Osstua var i bruk fra 1720. Husa stod ved vegen opp til Igletjernet, oppe i lia ved skogkanten der grustaket er nå. Husa ble revet ca. 1930.

Osstua